torsdag 8. mai 2014

Kommunisere eller prate (NYC housing plan vs Oslo arealplan)

Siden jeg befinner meg i New York for tiden, følger jeg  mer med på hva som skjer her enn jeg normalt ville ha gjort. Ved et par anledninger har jeg hørt Mayor of NYC, Bill de Blasio snakke om byens suksesser og utfordringer. Han er fersk, så mange suksesser tilskrives hans forgjenger Bloomberg. Men de Blasios ambisjoner om å tette igjen avviket mellom den økonomiske statusen til byens mangfoldige befolkning og boligprisene imponerte meg. (WOW slik snakker en politiker som vil noe.) Derfor var jeg spent da han i går la frem sin bebudede plan om "affordable housing". Å kunne huse byens totale og varierte befolkning - også i et fremtidsperspektiv, er ikke redusert til et spørsmål om den enkeltes mulighet for "å komme inn på boligmarkedet", men nødvendig for å overleve som by.  

Jeg er ikke istand til å vurdere om planen vil virke, men jeg er istand til å lese plandokumentet som en meddelelse til meg (selv om jeg ikke er en new yorker). Det er derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg har sjelden, kanskje aldri, lest et plandokument som så raskt satte meg inn i hva dette handler om og hvorfor. Jeg mener planer skal lages for å gjennomføre politiske ambisjoner. Finnes ingen politiske ambisjoner, er det vanskelig å vite hva man trenger en plan til og hvorfor. 

Siden Oslos kommuneplan også er på høring akkurat nå er det fristende å gjøre en bitte liten sammenligning av hvor forskjellig man kan henvende seg til de man skal kommunisere med. For moro skyld (men med en faglig bekymring) har jeg klippet ut de første avsnittene som møter deg i de to dokumentene. Litt av en forskjell, hva?  



Forord

Kommuneplanens juridiske arealdel skal angi hovedtrekkene i den fremtidige arealdisponeringen i byens
ulike områder. Den setter rammer, og skal gi forutsigbarhet overfor innbyggere, grunneiere og utbyggere. Planarbeidet er forankret i Oslo kommunes planstrategi og planprogram, vedtatt av bystyret 26.09.2012. Arbeidet bygger også på arbeidet i det regionale plansamarbeidet med en regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Planstrategien for det regionale plansamarbeidet ble godkjent av Miljøverndepartementet 23.08 2013. Planarbeidet tar utgangspunkt i byens vekst: I følge prognosene skal Oslo vokse med nesten 200 000 innbyggere frem mot 2030. Dette skaper både muligheter og utfordringer for fremtidig byutvikling. Det må tilrettelegges for tilstrekkelig boligareal. Den grunnleggende føringen har dessuten vært å bruke veksten aktivt for å videreutvikle og skape nye kvaliteter." Les mer her


Forordet er ikke underskrevet av noen,
mens de Blasio tar selv ordet på første side. 
-----

To My Fellow New Yorkers:

We have a crisis of affordability on our hands.

It’s a crisis in many ways built on New York City’s success. We are a safer, more
welcoming city than we were decades ago. People from all over the world come to
study, to work or to start a business here. And that success story has put pressure
on our housing stock. Coupled with ever-rising economic inequality, it has created
a painful reality where more and more New Yorkers are spending more and more
to cover their housing costs, and entire neighborhoods have lost their affordability.


Affordable housing is part of the bedrock of what makes New York City work. It’s
what underpins the economically diverse neighborhoods New Yorkers want to live
in. It’s critical to providing financial stability for working families, helping them
get ahead and build a better life.

And that is why today, we are laying out a comprehensive plan to build and
preserve 200,000 affordable units over the coming decade, to support New
Yorkers with a range of incomes, from the very lowest to those in the middle class.
This is a plan to get ahead of the curve, to protect neighborhoods, and build our
city’s next generation of affordable housing. It’s about knitting communities
together. Continues


mandag 5. mai 2014

Ikke bygg i matfatet! (Debattinnlegg refusert av Aftenposten)



Kjære debattant,

Takk for debattinnlegget du sendte Aftenposten.

Vi velger å takke høflig nei til ditt innlegg denne gang.

Den daglige tilstrømningen av nye manuskripter til debatt- og kronikksidene er så stor - opp til 100 artikler - at vi er nødt til å si nei takk til det aller meste.

Du er velkommen til å sende oss innlegg ved senere anledninger.

Vennlig hilsen
Aftenpostens debattredaksjon

(Denne e-posten er sendt fra en adresse som ikke overvåkes. Svar til denne adressen blir ikke lest.)


-----------ja, ja, så les det heller her:

Ikke bygg i matfatet, bygg heller annerledes

Eva Falleth og Elin Børrud, professorer i By- og regionplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

I Aftenposten lørdag 26.april spør Ruth Davey Eig hvor klokt det er «å bygge i matfatet».  Trondheim bystyre vil omdisponere 1050 mål matjord til boligbygging. Eig hevder at boligbehov er prioritert på bekostning av jordvern. Spørsmålet er om det også er andre hensyn som er prioritert på bekostning av dyrkbar mark.
Byutvikling er en kamp om arealer som politikerne håndterer gjennom arealplanlegging. Planleggingen skal vurdere utbyggingsbehov opp mot mange sektorinteresser. Det skaper motstand. Naturvernere protesterer mot nedbygging av natur- og friluftsområder, kulturminneinteresser mot at nytt erstatter gammelt, og transportsektoren mot dårligere sikkerhet og fremkommelighet. Nabolag protesterer nesten uansett. Og alle mener det er deres interesser har tapt mest. Slik er et godt demokrati. Vi har alle rett og plikt å ivareta våre interesser gjennom arealplanleggingen.

Vern av produktiv matjord er en sektorinteresse som vi bør ha høy prioritert. Bygger vi i matfatet, bygger vi oss sårbare.  Norge er et skrint og klimauvennlig land for matdyrking. Vi er ikke selvforsynte med mat og det er betydelig risiko å bygge ned den nasjonale matsikkerheten.  
Et bærekraftig perspektiv tar hensyn til fremtidige generasjoners behov. Dette betyr at vi må bygge boliger, skoler og arbeidsplasser og samtidig ha fokus på bærekraftig utvikling – også matsikkerhet. Vi ser tendenser til at jordvern er i ferd med å skape samfunnsengasjement også utenfor landbruksektoren. Et samfunnsengasjement om matsikkerhet vil styrke jordvern ettersom landbruksnæringen og landbruksforvaltningen alene ikke greier å sikre matjorda mot nedbygging.

Vi må tenke nytt om byutviklingen. Den store befolkningsutviklingen krever utbyggingsområder. Nasjonal politikk er å få mer arealeffektive og tettere byer. Det er ledige utbyggingsarealer i de fleste storbyene, men neppe tilstrekkelig på lang sikt.  Både tettere byer og byutvidelser krever at vi får nye perspektiver på forvaltning av kulturminne- og naturverdier. Arealeffektive byer kan skape nye urbane kvaliteter. Det forutsetter at myndighetene og private aktører samarbeider bedre om vern og utvikling og at planleggingen blir et redskap for en integrert byutvikling – ikke sektorkamp. Lykkes ikke dette, tror vi presset på «ledige» jorder vil fortsette.