tag:blogger.com,1999:blog-7181147409939714263.post6491432306580702672..comments2023-06-29T22:26:00.487+02:00Comments on BYANMERKNINGER - mellom meningsytring og fagkritikk: Grønn kompetanse i byutviklingenUnknownnoreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-7181147409939714263.post-15448409156284646102013-09-20T10:47:33.063+02:002013-09-20T10:47:33.063+02:00Takk for en god kommentar! Du stiller mange intere...Takk for en god kommentar! Du stiller mange interesante spørsmål. Og det er klart at den problemstillingen som jeg tar opp, henger sammen med innholdet i undervisningen. Uviljen til design kan ha noe med mangelnde tegneferdigheter, men kanskje like mye med at design som metode til å undersøke og utforske forveksles med nettopp tegneferdigheter eller formgiving av løsninger. Elin Børrudhttps://www.blogger.com/profile/13165071300219886151noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7181147409939714263.post-53979693729330419712013-09-18T23:50:19.081+02:002013-09-18T23:50:19.081+02:00Kjære Elin. Min første blogkommentar noen sinne:
U...Kjære Elin. Min første blogkommentar noen sinne:<br />Uvilje til design. Jeg er delvis enig. Vilje til å formgi elementer (benker) eller dekorasjon av flater (mønster i belegg) eller plantekomposisjoner ser jeg mye av. På linje med miljøkunnskap er det en sentral del av faget. <br />Men klassisk formgiving i form av å jobbe med romlighet, skala og porsjoner i forhold til menneskets opplevelse av landskap (omgivelser) er noe jeg savner et større fokus på. Jeg er takknemlig for at dette tas opp. Det er riktig (i hvert fall ut ifra min egen arbeidserfaring) at det varierer veldig hvor mye tid i prosjekteringsprosjektene som settes av til å diskutere nettopp den faktiske opplevelsesverdien. Selv synes jeg det er underlig, fordi det er nettopp denne siden av faget som gjør at jeg synes min jobb er så viktig. Planarkitektene på kontoret utfordrer oss på dette: Hva slags rom blir denne gata med denne bredden? Tegn snitt! Hvor mange ulike typer gater kan et lite tettsted ha? Er det urbant med gressrabatt? Og hvor stor kan en plass tåle å være hvis du skal få liv her? Hvor bred er egentlig en god forhage i by? Tegn snitt! Finn referanser. Hvor viktig er det for gatelivet at du kan se inn i et gårdsrom (altså hvor viktig er det for bylivet at det ikke heves/reguleres inn p.etg meg skjørt rundt)? Argumenter! Osv. Så jeg opplever ikke uvilje til formgivning på dette nivået der jeg jobber. Den får du ikke.<br />Men uvilje til formgivning er noe jeg har opplevd i skiftende grad hos studenter både på landskapsutdanninga på AHO og på UMB. Jeg var så heldig å være gjestelærer ved formundervisninga (LAFT) på UMB før den ble lagt ned. Her ble jeg utrolig overrasket over hvor lite interesserte studentene var til å diskutere form som noe annet enn grafikk i plan. Jeg synes det er trist. Faktisk har jeg til tider blitt så frustrert over dette at jeg har tatt det opp med flere lærere ved UMB. Selvfølgelig skal landskapsarkitekter havne i mange ulike posisjoner, og veldig mange av skal jobbe med å ansette/bestille tjenester av oss andre, men likevel mener jeg at dette er et uheldig trekk ved utdanningen. Miljøkompetanse er utrolig viktig. Plantekunnskap er utrolig viktig. Konstruksjonslære er viktig. Geologi er viktig. Hagekunstens historie er enormt viktig. Datakunnskap er avgjørende for å få jobb. Men alt dette skal jo til syvende og sist formgis. På en måte som gir mening. Jeg føler at jeg blir utfordret på dette i arbeidslivet, og jeg skulle ønske formgivning av rom hadde en mye større prioritet i utdanninga.<br />Og videre i hvilken kontekst du formgir i? Bebyggelse i terreng for eksempel. Vi jobber mye med å plassere bygg i terreng, med massebalanse osv. Det er utrolig viktig med massebalanse, men jeg savner ofte en refleksjon rundt hva slags rom byggene vi plasserer ut skaper, både seg imellom og rundt seg. Er det definerte rom? Er det urbane rom? Hva er et omsorgsfullt urbant rom? Er det utglidende grønne flater? Kan de brukes til noe? Hvor store må de være for å bli brukt? Hvem er de for? Hvordan møter man prosjektet når man kommer gående? Med bil? Osv. osv osv, Dette er viktig for å ha en bevissthet rundt hva vi formgir, og det kan være utrolig vanskelig å få byggherrer med på å flytte/omorganisere et kommende boligprosjekt ut ifra sosiale romlige hensyn. Det holder f.eks ikke å si: Sånn bygger man bare ikke i byen. Så her må vi bare bygge opp en sterkere argumentasjon. Det tror jeg veldig mange landskapsarkitekter er klare for. Thea Kvamme Hartmann LARK mnlaTheahttps://www.blogger.com/profile/10878065424664142313noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7181147409939714263.post-70538915436125548682013-09-18T23:11:18.265+02:002013-09-18T23:11:18.265+02:00Takk for kommenter. Tenker du at design alltid er ...Takk for kommenter. Tenker du at design alltid er en metodisk løsning, uansett når man kommer inn i prosessen? Elin Børrudhttps://www.blogger.com/profile/13165071300219886151noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7181147409939714263.post-43186750384611520532013-09-18T18:55:48.221+02:002013-09-18T18:55:48.221+02:00superinitiativ Elin!
"Uviljen til design&quo...superinitiativ Elin! <br />"Uviljen til design" er tror jeg nøkkelen til å forstå mye av landskapsarkitektens rolle. Landskapsarkitekter i Norge har en tendens å enten kotere bort en potensiell spennende designoppgave, eller å analyser/snakke den bort. Også i uttalelser som "det finnes gode og dårlige oppdragsgivere" ligger samme logikken. Jeg ville snu den og si: "det finnes ikke dårlige oppdragsgivere, bare dårlige landskapsarkitekter som ikke vet å snu et negativt utgangspunkt til noe positivt, gjennom design". Hettie Pisters LARK mnlahttphttps://www.blogger.com/profile/02069885677779071261noreply@blogger.com