mandag 11. juli 2011

Streetscaping Torggata


Torggata er en av de gatene jeg liker best i Oslo . Ikke fordi den er så vakker. Den er tvert i mot ganske rufsete og langt fra glamourøs. Jeg liker Torggata fordi den er så effektiv. Da mener jeg ikke i betydning av høy fart, men at det er en gate som leder meg effektivt mellom Grunerløkka og sentrum, og en gate som gir god forbindelse mellom viktige steder. Som bymorfologisk element kan en gate forstås som form, og som form for mobilitet og distribusjon. Mellom Grunerløkka og sentrum krysser Torggata Akerselva og to viktige fordelingårer Hausmannsgate og Ring I og ender i Grensen hvor trikken går. Det er med andre ord lett å orientere seg. At gata heter Torggata er kanskje ikke så rart. Den binder sammen flere av Oslos viktigste bytorg: Stortorget, Youngstorget, Arbeidersamfunnets plass og tidligere Ankertorget som på 1970-tallet også var byens busstorg, nå studentboliger og hotell.

Torggata har lenge ligget i en slags bybakevje. Men i sommer har den blitt ny. Noen har forstått at det ikke holder å stenge en gate for trafikk og at det dermed blir et frodig byliv. Det må også legges til rette for at gaterommet skal brukes på annen måte.

Som en midlertidig løsning er det markert sykkeltraseer i stedet for betonggriser for å holde bilene unna og det er påmalt soner for varelevering. Store bøtter for planter er satt ut og benker, fine benker til å sitte på.

Likevel lurer jeg på hvordan det er tenkt at disse installasjonene skal virke, utover å holde bilene unna. Vil folk sitte på benkene? Hvem vil gjøre det? Langs hele denne gatestrekningen ligger kafeer, gatekjøkken og restauranter. Jeg vet ikke noe om dette prosjektet, men som midlertidig løsning tenker jeg at muligheten for suksess ville ha vært enda større dersom benkene og blomsterkassene hadde blitt plassert til støtte for disse virksomhetene. Hvorfor ikke mer variasjon og mer samvirke med aktivitene i bygningene som trenger gata, og som gata trenger til å skape bruk og trivsel? 
En gates primære oppgave er å gi rom for distribusjon og mobilitet. Den sekundære oppgaven er å gi rom for de aktivitetene som ligger til gata og som dermed kan gi gata liv utover dens trafikale funksjon. En tilsvarende gate i København har til sammenligning et helt annet intimt preg og en fullstendig demokratisk deling av gaterommet.