torsdag 22. september 2011

Planleggerutdanningen i fritt fall ? nope!

I siste nummer av Teknisk Ukeblad  slår forskerne fra NIBR (Norsk Institutt for By- og Region forskning) fast at planleggerutdanningen er i fritt fall. Intervjuet skyldes en rapport som Terje Kleven og Jon Naustdalsli har gjort på oppdrag fra MD. Overskriften har naturlig nok provosert oss som utdanner planleggere. Vi føler ikke at vi er i "fritt fall". Tvert om: vi klatrer oppover og det med stødig kurs!   

"Forskningen" som ligger til grunn for konklusjonen foreligger i en matrise over innholdet i landets universiteters og høgskolers studietilbud som relaterer seg til planfaget. Kunnskapen som matrisen bygger på er (hold dere fast!) info funnet på nettet. Med andre ord, slik jeg leser rapporten, har forskerne materiale som i beste fall, kan si noe vettugt om hvordan de ulike utdanningsinsitusjonens tilbud innen planfaget presenterer seg på nettet.

Vi - Institutt for landskapsplanlegging ved UMB- klatrer med stødig kurs. Etter at vi la om masterutdanningen for noen år siden, har tilsøkningen fra studenter og interessen for å jobbe her økt. Min oppfatning er også at nivået på studentenes arbeid er gjennomsnittlig høyere enn for få år siden. Vi har etablert et robust rammeverk som både gir studentene substansiell og prosessuell kunnskap på ulike nivåer av styring og utvikling - og som er fleksibelt med hensyn på å gå inn i dagsaktuelle problemstillinger. Akkurat nå holder mine 50 studenter (som er fra både masterprogrammet i landskapsarkitektur, by- og regionplanlegging og eiendomsutvikling) på å utarbeide sine arbeidsprogram for hvordan de skal undersøke, analysere og diskutere mulige handlingsrom og løsninger for en boligutvikling i Oslo som også ivaretar bykvalitet. Dette handler om å gå inn i en konkret kompleks, dagsaktuell problemstilling som berører et stort faglig spenn som de må trene seg på å avveie mot hverandre.    

Men en ting er jeg enig med NIBR-forskerne. Det er lenge siden det har vært gjennomført interessant forskning på planlegging som sådan i Norge. Det bærer rapporten også preg av. Det står mye interesant om hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke problemstillinger som det er nødvendig å øke kunnskapen om. Samtidig blir det for meg veldig tydelig hvor begrenset innholdet i planleggerutdanningen blir dersom det er den forskningsbaserte undervisningen som skal løftes opp. Alle som er i praksis vet at i planlegging, som i arkitektur, ligger fagfronten i praksisfeltet og ikke i forskningsfeltet. Undervisningen må ta utgangspunkt i hva som faktisk skjer av planlegging her og nå, og aktivt gå i dialog med dette feltet - og ikke bare vente på at forskningsresultater foreligger. 

Hovedhensikten med NIBR-rapporten slik jeg lesen den, er ikke å evaluere dagens planleggerutdanning, men å argumentere for at det må etableres et Nasjonalt kompetansesenter som kan jobbe med å systematisere utdanningen. Det kan jeg støtte, men jeg synes ikke rapporten som foreligger dokumenterer at dette senteret bør legges til NIBR.  
   

fredag 2. september 2011

Politisk enighet om Oslos byutvikling


Høstens første BoBy møte i Oslo hadde invitert byens viktigste byutviklingspolitikere til valgdebatt. Bård Folke Fredriksen, sittende byråd fra Høyre, Petter N. Myhre avtroppende bystyrerepr fra Frp, Tone Tellevik Dahl nestleder i BUK fra Ap, Andreas Berhring fra SV og Ola Elvestuen leder av BUK fra V.

Når man leser avisene kan man få innrykk av at politikere og planleggere i Oslo har gitt fra seg ansvaret for byutviklingen til private utviklere. Mange ynder å hevde at Oslos byutvikling er både kortsiktig, fragmentert og uten retning. Er den det?

Det kanskje mest oppsiktsvekkende fra debatten var hvor bred den politiske enigheten er om de viktigste retningene for Oslo utvikling. Uenigheten er tildels på noen mindre enkeltsaker og på noen store prinsipielle holdninger, naturlig nok. Men de store grepene er partiene forbausende enige om.
Ole Falk Fredriksen som ledet debatten stilte mange gode spørsmål og fikk lange svar. Debatten ble i starten preget av at Elvestuen kom for sent og at Svs representant måtte løpe ut og inn for å slukke ”branner” etter at SV tidligere på dagen hadde gått ut med at de ønsker å overføre midler i Oslopakke 3 fra de store vegprosjektene til en ny  T- bane tunnel gjennom sentrum. Dette utspillet var også det eneste som skapte litt temperatur i panelet. De andre partiene mener SV har torpedert avtalen om gjennomføring av Oslopakke 3. Alle partiene er riktignok enige om at t.-banetunnelen må på plass og å satse på kollektivtransport, men de andre partiene mener at denne tunnelen ikke skal betales av Oslos bilister gjennom bompenger, men dekkes av egen statlig bevilgning.

Det andre punktet med en tydelig uenighet er Trondheimsveiens rolle nord for Sinsenkrysset. Her vil mange partier bygge ned veien til miljøgate, mens Frp er helt tydelig på at dette ikke er en god løsning. Argumentet til Myhre er at det nye Økernkrysset pga kostnadssprekk fikk en så redusert kapasitet at en økt trafikk som følge av overføring av trafikk fra Trondheimsveien via en ny Fossum-diagonal til Østre Akervei til Økern, vil belaste dette krysset ytterligere. Dessuten mener Myhre at det uansett ikke er lurt å bygge ned infrastrukturen i en by som vokser.

Politikerne ble egentlig lite utfordret på Oslos segregasjonsproblematikk, tiltross for at dette preger mye av den offentlige debatten. Jeg stilte selv et spørsmål til panelet som berører sammenhengen mellom dette og holdningen til Oslos småhusområder. Høyre er naturlig nok opptatt av å skjerme villabeltet for ulemper knyttet til befolkningsveksten. Her bor velgerne. Jeg synes at de andre partiene (spesielt AP og SV:-) må utfordres på hvordan de skal håndtere Groruddalen og Oslo syd (som oppfattes som problemområder) og som skal ta belastningene av byveksten?  Utjevnes eller forsterkes den segregerte byen av denne strategien?

Det var vel ingen som svarte særlig utfyllende på dette. Det politiske perspektivet synes å være veldig kort. Det er vanskelig å foreslå radikale endringer i dag. Selv ikke Sv har noen ambisjoner om at byutviklingsgrep kan utjevne levekårsforskjeller. Alle støttet gjeldende fortettingsstrategi (som jeg selv var med å utrede i sin tid). Det innebærer riktignok en høyere og mer bymessig utbygging rundt stasjonsområdene og lokalsentrene. En utbygging som i bunn og grunn kun gir boliger til de som sosio-kulturelt ”hører” til her fra før.  

Kanskje er det bra, slik byråden hevdet, at Oslos partier stort sett er enig om hvordan utviklingen skal skje.? At vi har en langsiktig stabil kurs - ikke fragmentert og ad hoc som mange hevder. Eller kanskje er det dårlig? At denne enigheten ikke får frem alle mulighetene? Kanskje utarbeides det også for få alternative strategier i Oslo som kan åpne for nye syn?

I en oppsummerende runde fikk partiene lov å trekke frem 3 punkter som var viktig og hvor minst ett skulle de være alene om. Slik ble listene:

Venstre.
1- styrke kollektivtransporten
2- få opp boligbyggingen - uten at det går utover eksisterende kvaliteter
3- forlenge t- banen til Tryvann

Sv
1- Endre Oslo pakke 3 - overføre midler fra tunge vegprosjekter til T-bane tunnel gjennom sentrum
2- planlegge og styre mer selv- mindre vekt på privat planlegging ( fra saksbehandling til egenplanlegging)
3- klimatilpasset planlegging -håndtering av overflatevann

Frp
1- Oslo kan ikke både vokse og ivareta ”alle gode hensyn”. Må kunne bygge mer i høyden og må kunne rive mer. Byantikvarens Gule liste kan reduseres med  2000 bygninger .  8000 bygg er kanskje nok?
2- Gjennomføre Oslopakke 3
3- Videreføre Groruddalssatsningen utover 10 - årsperioden

Høyre
1- Har styrt og godt ledet Oslo i 15 år. Store planer er igangsatt, styrer med stor politisk enighet om arealspørsmål
2- få fart på boligutbyggingen (vedta planer) og samarbeide med private investorer
3- Utvikle nye attraksjoner som er viktig for en positiv bo og arbeidsutvikling

AP
1- Mer helhetlig egenplanlagt byutvikling.  Oslo også kjøpe mer eiendom
2- riv mer - bevar bedre! (kritisk gjennomgang av bevaringspolitikken)
3- mer transport på bane og kjøl (kollektivruter på fjorden)