fredag 20. januar 2012

Miss eller match på Tullinløkka?

Jeg har alltid tenkt at det er i kvartalet mellom Kr. Augustgate og St.Olavsgate/Pilestredet som løsningen for Tullinløkka ligger. Jeg har tenkt at innhold og betydningen av Tullinløkka forblir uløst inntil det får hjelp av den fjerde veggen i plassrommet, som dannes av bygningene i dette kvartalet.

Tullinløkka med sine institusjonsbygg er også det eneste stedet i Oslo med antydning til en monumental bystruktur. Ikke at det er så viktig for meg, men jeg tenker at dersom dette kvartalet i sin helhet hadde vært dekket av en stor monumental bygning og nasjonalt program f.eks. Opera eller Universitet, ville Tullinløkka vært forplass til noe og ikke kun en bakgård for andre bygninger.

For et par år siden hadde jeg studenter som arbeidet med muligheten for å utvikle en ”Fremtidens campus” omkring Tullinløkka. Sett i lys av at Nasjonalgalleriet og Historisk Museum skal flyttes, mener jeg et Universitets Campus er det mest interessante programmet som også rommer et (ikke ubetydelig) tilpasningspotensial for fremtidige behov.

Nå har det store prosjektet for dette kvartalet blitt lansert og nok en gang legger spesielt Aftenposten, opp til en offentlig debatt basert på noen ganske provoserende perspektivtegninger. I lys av den debatten vi akkurat har hatt om Lambda og tårnet på Filipstad, kommer ikke heller dette prosjektet til å diskuteres som noe annet enn nok et ”ufølsomt stygt høyhus”.

Det er Entra eiendom med MAD arkitekter som har utarbeidet forslaget. Jeg har søkt etter mer informasjon på begge aktørenes nettsider, men kun funnet enda flere perspektivtegninger.
Så hvorfor kan dere ikke fortelle oss hvordan dere tenker? Hva er de faglige avveiingene? – vi vil ikke bare vite hvordan prosjektet skal selges.

Mine innvendinger mot prosjektet på dette grunnlaget er ikke at det er høyt. (Eller at jeg synes forslaget uttrykker en redsel av å ikke gå i takt med arkitekturtrendene;) men fordi det er uklart hvorvidt dette prosjektet avslutter eller begynner en fornyelsesprosess i denne delen av Oslo.

Det er tegnet et prosjekt som dekker kun deler av kvartalet. Noe som er forståelig siden Entra ikke eier alle eiendommene, men hvordan de tolker sitt ansvar for å bygge i dette kvartalet klarer jeg ikke forstå ut fra de tegningene som er vist. Har de for eksempel tenkt at det som nå foreslås skal bidra til å videreutvikle også de andre eiendommene? Og at disse skal få ”hjelp” til sine formvalg av det prosjektet som foreslås nå? Eller har de kun tenkt sitt bygg og ikke vår by? Jeg antar at både MAD og Entra vil hevde at de har hatt ”byen” som fokus. Men fortell oss om det? Og hvordan har det innvirket på løsningen? - ikke bare som floskler alá ”yrende byliv og sosiale møteplasser”, men som en diskusjon som kan gi oss andre perspektiver enn de visuelle som er presentert nå.   

Når dette forslaget skal behandles av PBE og Oslos politikere håper jeg derfor at man spør seg hva som vil skje dersom de andre grunneierne i kvartalet tenker by på samme måte som Entra og MAD. Man må still spørsmål om dette er et prosjekt som er seg selv nok?  Eller gir det muligheter for videreutvikling av  interessante prosjekter i resten av kvartalet? Vil disse da kunne henge sammen og ferdigstille den lille biten av monumental bystruktur vi har i Oslo? Vil en godkjennelse av dette prosjektet åpne for at resten av kvartalet også kan erstattes? Eller vil det tvert i mot bidra til at de øvrige bygningene blir enda viktigere å bevare for ettertiden?

Jeg har forsket og skrevet om ulike sider av ”den prosjektbaserte byutviklingen”. Jeg mener at det er mulig å ivareta ”helheter” ut fra enkeltprosjekter og at det er mulig å bedrive en form for samtidig planlegging ved en arkitektfaglig prosjektevaluering. I dette tilfellet håper jeg PBE klarer å bedrive en byplanlegging som ikke er styrt av prosjektet, men inspirert av det.

Jeg tillater meg et helt utopisk ønske: Jeg ønsker meg en enighet mellom alle involverte aktører at hele dette kvartalet etter hvert skal kunne erstattes av nye bygninger, - og med så høy arkitektonisk bykvalitet at det på sikt blir like verneverdig som de øvrige bygninger rundt Tullinløkka. Da må det som bygges nå ikke være et Prosjekt som er utviklet for seg selv, men må være et første byggetrinn i et kvartal,  - et kvartal som har en spesiell betydning i Norges hovedstad.

3 kommentarer:

  1. Nydelig kommentar. Likte spesielt innvendingen om hvor er de faglige begrunnelsene for prosjektet. Og vi vet vel begge at disse beskrivelsene ikke alltid passer det tabloide mediaformat. I tillegg er jo dette utspillet et eksempel på hvor vanlig det er blitt å kjempe om den visuelle dagsorden..

    Kudos også for å være den en av få på Twitter som kommer med faglig kommentar..

    SvarSlett
  2. God kommentar og betimelige spørsmål, Elin.

    La oss forsøke å svare:

    Innlegget ditt er innledningsvis henvendt til MAD og ENTRA, mens dine egne hentydninger til mulige svar, dreier teksten mer mot PBE og offentlige myndigheter. Logisk nok.

    Men for å svare for oss selv: På det konkrete spørsmålet om dette begynner eller avslutter en fornyelsesprosess, er det vanskelig å se hva slags fornyelsesprosess dette skulle avslutte. Dermed snakker vi om en potensiell begynnelse, men om vi setter dette inn i en konkret kontekst for fremtidig utvikling, ville det være å henfalle til spekulasjon og ønsketenkning. Hvilket vi avstår fra.

    Det vi kan si, er at prosjektet gjennom form, funksjon, beliggenhet og forhold til byen representerer en klar ideologisk tanke. Som er rotfestet i verdien av å se et urbant miljø som en ressurs for en institusjon som universitetet – og vise versa. Såfremt prosjektet gjøres riktig. Hvilket vi forsøker å oppnå ved å skape gode offentlige rom, tilgjenglighet og åpenhet gjennom kvartalet og en inkluderende førsteetasje programmert for alminnelig publikumsaktivitet. Og å sette dette i sammenheng med historiske og eksisterende utdanningsinstitusjoner i området.

    Videre er det verdt å poengtere at universitetet akkurat nå har et akutt behov for restrukturering og samordning, noe som gir en historisk mulighet til å skape et byuniversitet. Et begrenset tidsvindu vi i tråd med overfor nevnte argumentasjon mener det er viktig å utnytte. Og som teksten din poengterer: Tullin er kanskje hovedstadens eneste område med monumentalt preg, og vi mener at nettopp universitetet er en institusjon som fortjener å synliggjøres i kraft av sin betydning på nasjonalt nivå.

    Med tanke på videre utvikling og det du kaller helhet, er det altså fra vår side klart at det i prosjektet ligger et eksplisitt ønske om å skape presedens. At planmyndigheter vil tenke vern og utvikling i sammenheng med hva slags aktører de ønsker seg i sentrum. Men som du selv indikerer: Selve strategien må komme fra kommunen. Der vår rolle med et prosjekt som dette per nå handler om å vise potensial og muligheter gjennom arkitektur og eiendomsutvikling.

    Vi har nettopp levert inn et planinitiativ, og den videre prosessen vil gi en god pekepinn på hva slags evne og ambisjoner kommunen har for å følge opp flyktige delplaner med konkret, urban strategi.

    Viser også til Knut Olav Åmås’ artikkel fra januar i fjor «Det kamuflerte universitet» for ytterligere betoning av verdien av et byuniversitet

    MAD arkitekter v. Gaute Brochmann

    SvarSlett
  3. Takk for svar og veldig fint å få respons direkte på bloggen – fortsett gjerne med det!

    Det er flere ting ved svaret ditt Gaute, som gir interessante perspektiver på diskusjonen. Siden prosjektet heldigvis ikke har kommet lenger enn til Planinitiativ er dette også rette tidspunkt for en offentlig diskusjon.

    Derfor: Pluss i margen for å gå ut offentlig med initiativet. At Aftenposten omtaler det som en innsendt ”reguleringssøknad” føyer seg inn i rekken av villedende journalistikk fra den kanten. For uinnvidde er hensikten med Planinitiativ at grunneiere som ønsker å gjøre noe med eiendommen sin skal varsle planmyndigheten før prosjektet utvikles for langt. (”For langt” bør forstås som at man har investert så mye i prosjektering eller i avtaler (for eksempel arkitektkonkurranse), at man ikke er mottakelig for andres argumenter, men heller er villig til å investere ufattelig mye mer for å overbevise om prosjektets fortreffelighet. )

    Det er to ting som du tar opp som jeg vil forfølge.

    Det ene er at dere avstår fra ”å henfalle til spekulasjon og ønsketenkning” om hvordan dette prosjektet kan inngå i en konkret kontekst for fremtidig utvikling.
    Det kan umulig være riktig? Er ikke mulighetsstudier, prosjektering og ikke minst perspektivtegninger av en potensiell fremtid, spekulasjon? På dette tidspunkt er risikoen for at det prosjektet som er vist, ikke blir gjennomført, tilnærmet 100 %. For å redusere risikoen vil eiendomsutviklere bygge mest mulig opp mot kjent marked og ut fra mest mulig presise kalkyler for bygging og forvaltning. Altså mindre spekulasjon jo lenger ut i prosessen. Men i startfasen er det vel spekulasjon og ønsketenkning som driver prosjektet frem? Det er nå man skal våge å spekulere på hva som kan oppnås - og vil jeg hevde, invitere til diskusjon om ulike muligheter, ikke minst for å redusere risikoen for at prosjektet stopper grunnet politisk motstand.

    Det andre er ditt utsagn om at dere ønsker å skape presedens for en videreutvikling, og at dere ser et ”urbant miljø som en ressurs for en institusjon som universitetet – og vise versa.” Dette er for meg helt udiskutabelt. Det var også derfor jeg kjørte dette som prosjektoppgaver for mine studenter (byplanleggere og eiendomsutviklere) for noen år siden. Veldig riktig program for dette området! Så tilføyer du: ”Såfremt prosjektet gjøres riktig.” Ja, men hvordan kan vi nærme oss en riktig løsning?

    I din kronikk i Aften i dag skriver du overbevisende om hvordan dette byområde kan styrkes gjennom universitetsprogrammet, men jeg er ennå ikke overbevist om hvilket fysisk grep som tas for å skape synergieffekten som ønskes. Holder det virkelig å lokalisere publikumsattraksjoner i første etasje? Har det ikke alltid vært slike mot Tullinløkka her? Og hva skjer med de bymessige kvalitetene i 'kvartalet', når det åpnes for gjennomgang? Og hvorfor er det riktig å bygge høyhus på Tullinløkka bare fordi det ligger et annet like høyt i nærheten? - er konteksten den samme? – eller er vi enige om at dette kvartalet faktisk er helt spesielt?

    Jeg tenker at det er nettopp en større faglig bevissthet omkring denne type spørsmål som kan bidra til en bedre offentlig debatt om byutvikling. Dersom arkitekter og eiendomsutviklere fortsetter med sin tillitt til perspektivtegningen som medium får vi ingen annen diskusjon om arkitektur enn 'som bilde'. I denne fasen av en prosjektutvikling hadde det også vært langt mer ønskelig om det blir lagt frem flere forslag for diskusjon, det er jo aldri kun en løsning som er den riktige.

    ...forts....

    SvarSlett