mandag 27. februar 2012

Oslo Sim[sala]City

For et par uker siden ble Oslos kommende kommuneplan satt på dagsorden i BoBy. Møtet var samkjørt med PBEs utstillingsåpning av konsulentoppdragene om tre ulike utviklingsgrep, og mulighetsstudier av utbyggingsområdet Gjersrud – Stensrud. Innledere på møtet var avdelingsdirektør Netten Østberg fra PBE, eiendomsutvikler Christian Joys fra Avantor og Terje Wessel, professor i geografi fra UiO. Det var påmeldt 170 og omtrent dobbelt så mange møtte opp. Oslos vekstproblematikk fenger. Det var med andre ord duket for en god og bred debatt. Problemstillingen vi ønsket å debattere var hvem som skal gjennomføre byutviklingen, og for hvem? 

Innlederne la opp til flere faglig interessante diskusjoner. Netten Østberg trakk bla. frem utfordringen som Oslo nå står overfor. MD har pålagt Oslo å lage en juridisk bindende arealplan og ikke en strategisk kommuneplan som tidligere. Hva betyr egentlig dette? Vil det gjøre noen forskjell? Eller vil det kun merkes på kommunens ressursbruk? Vil det for eksempel bli flere boliger og en mer effektiv planlegging og saksbehandling av dette? Vil byen bli tilført flere kvaliteter? Eller ville det heller vært bedre å brukt disse ressursene på et styrket regionalt plansamarbeid?

Dette er spørsmål som kunne ha blitt diskutert.

Christian Joys som har solid erfaring med å planlegge og bygge både i Oslo og andre steder, snakket om viktigheten av at områderegulering virkelig blir et virkemiddel for å få til byutvikling i områder med mange grunneiere. Det handler om fordeling av fordeler og ulemper, om vern av kultur- og naturgoder, om etablering av fellesskapsverdier og sosial infrastruktur. Hvem skal betale? Hvem skal ta økonomisk risiko av uforutsigbar og langtekkelige planprosesser? Joys etterlyste også tosidig forpliktende utbyggingsavtaler. Hvorfor kan ikke kommunen forplikte seg til sin del av gjennomføringen, når den forventer at utbyggerne skal gjøre det?

Dette er spørsmål som kunne ha blitt diskutert.

Terje Wessel anvendte statistikk for å påpeke sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst. Han viste til hvordan Oslo faktisk hadde endret seg siste ti år. Vi bor ikke særlig mye tettere. Men hva betyr det når den eneste litt markante økningen, var i antall bosatt pr. rom? Er dette en varsellampe? Har noen fått vesentlig dårligere boforhold? Hvor og hvorfor har dette i så fall skjedd? Wessel henviste også til en masterstudent som (ikke overraskende) hadde funnet ut at barnefamilier helst ville bo i enebolig, - og brukte dette til å argumentere mot bygging av høyhus. Er det virkelig en logisk sammenheng i dette? Hva er i så fall de samfunnsmessige gevinstene av å ta hensyn til slike preferanser? Skal vi heretter kun bygge eneboliger i Oslo? Hvor mange flere småhus er det i så fall plass til? Og skal alle barnefamilier ha tilgang til denne goden?

Dette er spørsmål som kunne ha blitt diskutert.

Stinn brakke – fullt av kompetente, både erfarne og nyutdannede fagfolk. Hvorfor fikk vi ikke en faglig diskusjon om de viktige spørsmålene? Sikkert flere grunner til det. I stedet opplevde vi nok engang at kommentarer fra tilhørerne for det meste handler om å beskytte seg mot endringer. Nå dreide det ikke lenger bare om at man ikke vil ha endringer i nabolaget sitt, nå handlet det også om at man ikke vil ha vekst innen Oslos grenser i det hele tatt. Regional løsning ble gjentatt i flere innlegg, som om det var et sesam ord – og som om noen for alvor har hevdet at all vekst i Oslo- regionen skal være i Oslo.

Regional tenkning og et bedre plansamarbeid i hele Oslofjordregionen er helt nødvendig, men det fjerner ikke utbyggingspresset på Oslo. Det vil bygges nytt i Oslo uavlatelig og dette må diskuteres på en faglig måte og ikke bare protesteres mot. Medvirkning og deltakelse er bra intensjoner. Jeg har likevel begynt å lure på hensikten med dette dersom de som deltar i ordskiftet, kun er med for å vokte om egne verdier. De forventer å bli lyttet til og å bli tatt med på råd. Det skal de også bli, men lytter de selv? Til fagfolkene, til andre berørte eller for den saks skyld til sine egne argumenter? Det er nesten en absurd situasjon at det på et møte i Bolig- og byplanforeningen, som ble opprettet for å ta opp boligsak og bolignød, å høre om hvor ”smertelig” fortettingen er på Ris, et nabolag som ikke bare er Oslo "beste vest", men som i alle statistiske sammenhenger representerer toppen av velstand og ressurser i Norge.

Nå var  BoBy- møtet verken et informasjonsmøte fra PBE eller høringsmøte om fortetting, men et faglig forum som denne gang skulle diskutere sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring. Da er det viktig å flytte fokus fra småhusfortetting til de store strukturelle grepene som faktisk kan gjøres - og som antakelig MÅ gjøres.

Det foreligger nå tre utredninger på ulike byplangrep som er bestilt av Plan- og bygningsetaten. Siden jeg har vært med på en av disse, er jeg svært spent på hvordan innspillene behandles videre. Vi har foreslått et ganske radikalt grep som både forutsetter en endring i oppfattelsen av Oslos infrastrukturnett og i kommunens bruk av reguleringsretten. Områderegulering er et nyetablert virkemiddel i PBL som har til formål "[..] å styrke den kommunale planleggingen av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, for bedre å kunne gi mer forutsigbare rammer for økt privat planlegging”. Skal det bli en bærekraftig by av byveksten, må ikke byen bare bli tettere, den må også bli mer bymessig. Og siden det meste av veksten ikke vil komme på Ris eller i de andre delene av Oslos villastrøk, men i grovt strukturerte næringsarealer i Oslo ytre øst må utbyggingen reguleres, først som en mer finmasket sammenhengende struktur og etter hvert, som volum. Og vi må lære oss å bruke avtaler og samarbeidsformer som ivaretar dem som trenger bolig og de som tar ansvar for å bygge boligene. Om bygningene ender på 3 eller 6 etasjer er etter mitt skjønn mindre viktig enn å forhindre at vi får en by sammensatt av introverte privatiserte boligenklaver uten ansvar for sammenheng i omgivelsene, og uten tanke på at bygninger med jevne mellomrom skal kunne fornyes.  

4 kommentarer:

  1. Veldig interessant blogg.

    Har du en twitter-konto som kan følges?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Jeg Twittrer under navnet elinnile. Bør sikkert legge ut en link på bloggen etterhvert.

      Slett
  2. Sitter på andre siden av atlanteren of lurer på hva som skjer hjemme i Norge, og på ILP. Veldig godt skrevet og føler den avsluttende setningen din godt oppsummerer også min forståelse av hva som bør vektlegges i byplanlegging, arkitektur og eiendomsutviklingen. Vi trenger mer diskusjon i Oslo rundt hvordan bygningsmassen skal brukes i fremtiden, hva den består av og hvor miljøvennlig den er, og ikke minst om den kan transformeres på en god måte 50+ år i fremtiden når behovet og bruken endres.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du tar et studieår ute, Jesper!
      Noen studenter gjorde interessante diskusjoner om vern og gjenbruk av bygningsmassen i Kvadraturen på LAA 350 i høst. Jeg håper at jeg om ikke lenge kan gjøre en oppsummering av det arbeidet her på bloggen.

      Slett