tirsdag 28. januar 2014

[hva gjør bygninger til by : 1] Angrip grensene

Den første og mest nærliggende påstanden rettet mot dagens problematiske forhold til bybygging, handler om grensen. Og mer konkret, om de avgrensninger som vi er nødt til å foreta når vi arbeider med byutvikling. Avgrensningen er både territorielt og tematisk et nødvendig grep i alt vi foretar oss. Likevel er det gode grunner til å angripe grensen. 

Min hypotese [1] er at både fysisk planlegging og eiendomsutvikling skjer hovedsakelig med et utgangspunkt i planområdets senter og hvor avgrensningen oppfattes som en grense for undersøkelsen. En tilsynelatende bagatell, men  denne "uvanen" er likevel et hinder for å skape funksjonelle og arkitektoniske sammenhenger i bystrukturen. 

Det er en logikk i eiendomsutvikling som at disse primært er opptatt av verdistigning på det som er innenfor eget areal og derfor fokuserer på dette. Det forunderlige er at det samme skjer selv blant aktører uten slikt økonomisk ansvar. Selv studenter som får spesifik beskjed om å søke etter løsninger ved å gripe tak i omgivelser utenfor grensen, detter inn igjen mot sentrum av planområdet. Det samme skjer når profesjonelle aktører deltar i ideutviklinger og work shops. Dersom det er tegnet inn en avgrensning av et areal, er det hit oppmerksomheten kanaliseres. Jeg har ingen kunnskap om psykologiske prosesser, så jeg aner ikke om dette er innebygget i vår natur, at dette skjer ubevisst. Og når vi ikke med vitende og vilje angriper grensene, så holder vi oss heller på avstand.


Et av de områdene hvor det skjer en stor utbygging i dag og som nesten fullstendig unndrar seg kritisk søkelys er Løren, Hasle, Økern - området. Etter Selvaag satte igang endringsprosessen ved å bygge boliger på det som tidligere var militærområdet Løren leir, har smitteeffekten vært stor. Utviklingen er ønsket velkommen, men som vanlig tyder det på at kommunen har oppdaget utfordringene i dette området litt sent. I november var jeg prosessleder på en workshop i regi av PBE -Oslo kommune. Her deltok de største og viktigste aktørene i området. Hensikten var å undersøke hvilke muligheter området har for å få etablert de nødvendige offentlige rommene. 

Det var absolutt en positiv seanse hvor det ble oppdaget mange nye potensialer i området.  En grunn til de nye oppdagelsene var at deltakerne fikk i oppgave å angripe grensene. Selv om hensikten med workshopen var å lage grunnlag for VPOR (Veiledende plan for offentlig rom) innenfor det avgrensede området, ble gruppene "presset" til å utforske muligheter på tvers av denne avgrensningen. Dette bidro til at enkelte aktører så på sin eiendom med nye øyne og områdets potensielle helheter ble oppdaget. Det vil si; det ble gjort oppdagelser  som burde vært oppdaget tidligere og dermed vært førende for de mange utbyggingsforslagene. 

Et av de områdene hvor vi bare må beklage det faktum at "toget har gått", er utvikling av Vinmonopol-tomta. Se det hvite feltet på ortofotoet. Dette skal bygges om til næring og boliger, nå kalt Hasle Linje.  Dette er et utviklingsprosjekt som jeg ikke blir klok på.  I tekst leser jeg ambisjoner om å skape gode byomgivelser, men ser i tegninger ikke annet enn et byggeprosjekt.

Jeg har ikke plass til å presentere en dypere analyse av dette caset her, men kun bruke det som et eksempel på hvordan logikken i eiendomsutvikling hindrer oss i å bruke grensene og kantene til å få til sammenhenger. I dette prosjektet er det vanskelig å se at det er tenkt noen som helst tanker omkring det som er og kan bli på andre siden av plangrensen. 


Det er sikkert kvaliteter ved dette prosjektet som jeg ikke har oppdaget. Det er for meg, likevel liten tvil om at dersom andre løsninger for utviklingen av denne eiendommen hadde vært valgt, ville den omkringliggende byen også hatt nytte av utviklingen. 

Skissen til høyre viser fire områdeavgrensninger på tvers av planavgrensningen. Etter min oppfatning, ville en søken etter gode sammenhenger innenfor  disse arealene ha medført  strukturelt mer interessante løsninger for utvikling av Vinmonopol-tomta enn den pragmatiske volumfordelingen som prosjektet preges av.   

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar